I kontorlokalene til KFUK-KFUM sentralt hersker fred og lett stemning - i skarp kontrast til de kampene som trolig er utkjempet både på kontorer og ute i lokallagene de siste årene. I flere år hadde organisasjonen mistet medlemmer, og da generalsekretær Adelheid Firing Hvambsal ble ansatt, var forventningene organisasjonsutvikling og å snu trenden.
Mot konkurs
Arbeidet ble ikke enklere av at det i 2008 ble klart at organisasjonen var på full fart mot konkurs.
- Vi hadde medlemsfall over flere år på linje med andre store frivillige organisasjoner. Samtidig brukte vi rett og slett mer penger enn vi fikk inn. Det var en bevisst strategi fra tidligere om at vi skulle bruke av oppsparte midler på programarbeid og på å utdanne barne- og ungdomsledere. Men på et tidspunkt ville pengene ta slutt, og det måtte vi innse, sier Firing Hvambsal.
Overskriftene i mediene var ingen hyggelig lesning verken for generalsekretæren eller de som er glad i organisasjonen. Likevel gjorde de ikke noe for å dekke over den alvorlige økonomiske situasjonen.
- Jeg fikk noen reaksjoner hvor folk lurte på om det var en glipp at vi fortalte så mye til mediene. Men jeg opplevde ikke at vi hadde noe å skjule, og dekningen kom i kjølvannet av at vi hadde informert bredt i organisasjonen om situasjonen. Hvis det kan fungere som en vekker i en endringsprosess, trenger ikke kriseoppslag bare være negativt. Det viktigste er å formidle at situasjonen kan endres, sier generalsekretæren.
Medlemsvekst
Nå er situasjonen en helt annen i organisasjonen. Endringsprosessen som ble satt i gang i 2006 bærer frukter. Medlemstallene har fra 2008 til 2009 økt med 22 prosent, og giverinntektene har også gått opp. Det er i et år hvor organisasjonen har strammet inn betydelig økonomisk.
- Vi har i hvert fall ikke tapt på å snakke åpent og ærlig om situasjonen. Det har blitt et økt fokus på betydningen av medlemskap, og de fleste nye er barn og unge. Jeg tror også vi har lykkes i å skape en mer bevisst og frimodig giverkultur og det fører til økte giverinntekter, sier Firing Hvambsal.
- Hvordan har dere greid det med innstramminger?
- Jeg tror det kommer av tre ting. Det har vært en felles vilje til endring, vi har en ekstremt allsidig stab og vi har hatt verktøy som har gjort endringene målbare, mener hun.
Eiere av endringene
Generalsekretæren snakker lenge og varmt om organisasjonens evne til å gå gjennom en omfattende endringsprosess.
- Nedskjæringene var nødvendig på kort sikt. Men viktigere er de langsiktige endringene som vi gjør. Vi må tørre å løfte blikket og se fram i tid. Det er det som gjør at vi kan stå i stormen med rak rygg.
- Hva er det viktigste for at en endringsprosess skal lykkes?
- Det må ikke bli ledelsens prosjekt, men hele organisasjonen må ha et eierforhold. Da må man bevisstgjøre og involvere, og man bør ha åpenhet om situasjonen. Husk alltid visjonen til organisasjonen – det er selve motivasjonen for det man gjør. De fleste frivillige og ansatte motiveres ikke av tall alene, sier generalsekretæren.
Motstand som ressurs
Sjeldent går endringer i større organisasjoner smertefritt. Firing Hvambsal forteller at fremdeles er ikke alle enige i de grep som er blitt gjort.
- Jeg synes det hadde vært mer bekymringsfullt hvis det ikke var motstand mot endringer i en organisasjon som folk har jobbet hele livet for. Vi må prøve å bruke motstanden som en ressurs – å lytte til hva folk har å si kan gi nye ideer og perspektiver. Det må også være lov for folk å si at de faktisk ikke orker å stå i et slikt endringsarbeid, mener hun.
Da hjelper det når trenden snur.
- Det er viktig å gi noen små quickfixs – små oppmuntringer underveis. Og ikke minst å holde opp små og store suksesser underveis og markere dette. For oss var det blant annet da nedgangen i medlemstallene flatet ut i 2008, sier en fornøyd generalsekretær.
